Dag 3 fra Vrådal turen

På søndagen våknet jeg til noe som hørtes ut som at noen fylte et glass med isbiter og fylte opp med brus for så å sette i gang med ei helsikkes gitar spilling, men det var jo egentlig ikke så rart for det var jo vekkerklokka på mobilen som hadde dradd i gang Black Ingvars med Blue hawaii. Klokka var da 0900, så var det jo bare å trykke på ”slumre” og legge seg ned i senga igjen. Men etter en stund så var jo Black Ingvars på ”luften” igjen. Så da var det jo like greit å stå opp. Var en smule trøtt og tørst, men det gjorde fint lite for vi skulle jo i bakken å stå på ski. Etter frokost så var det til å rengjøre hytta som vi hadde leid for weekenden, det tok vel en time halvannen, og så var det bort med nøkkelen til hotellet.

Da vi kom til bakken var det sol og fint vær, så det var bare å slenge seg i heisen og nyte dagen. Alle tok det ganske så rolig i begynnelsen, men ettersom vi våknet så ble det riktig så frisk kjøring.
Her er gjengen på toppen av bakken.
Jeg kjørte etter Jostein en stund, så plutselig BRÅ bremser han, kikker på meg og gliser bredt. Jeg tar turen bort til han og lurer på hva han gliser så av. Så viser det seg at han har stoppet på en liten kant, kun 20 cm fra kanten faktisk. Da ser jeg på han med et lite glis å dytter til han, han klarer ikke snu seg fort nok og rett og slett kanter ned den 1,5m litt bratte skråningen. Og jeg står igjen på toppen og holder på å le meg skakk.

Resten av dagen var bare kos, mange turer i skogsløypa. Føre var knall og det var mye folk som koste seg i løypa. Mange folk i løpa plager meg ikke, men det er disse folka som på død og liv skal bruke hele løypa. Frem og tilbake, HELE løypa. Skulle jo tro at de eide den løypa, hehe.

Bildet er tatt fra toppen av svartløypa

Vi tok turen hjem over i 16 tiden, og det var det en del andre og som gjorde. Så det ble litt kø kjøring nedover. Men siden jeg satt på med en rally kjører så var det ikke lenge før vi var først i køen og de bak oss forsvant i horisonten. Da vi kom litt nedover så var det speilglatt, som Hallstein sa: Det er som å kjøre båt, bare seiler mellom spora. Vi så en bil som hadde snurra på ei slette, det så ut som han hadde bare mistet kontrollen og snurret. Alle fire hjørnene på bilen var bulket og air-baggene hadde blitt utløst. Men bilen stod i kanten av veien, og det så ut som de bare ventet på tauing. 500 meter lenger borte stod det og en bil, men den stod langt nede i grøfta. Det så ut som de hadde snurret ut ifra en sving og bare fortsatt ut i periferiet. De stod også på utsiden av bilen og ventet på tauing. Ikke lenge etter så kom vi bak en strøbil, omtrent 68 sek senere var vi forbi.

For å summere, dette var en utrolig gøy tur. Mye tid i bakken, god mat, god drikke og gode venner. Beste turen på lenge. Det må ikke bli lenge til neste gang.