Dag 2 fra Vrådal turen

Kl 08:30 ringte klokka, jeg spratt opp klar for en ny dag uten hangover fra kvelden før. Ikke det at jeg er noe "A-menneske", men det er noe med det at når man skal gjøre noe man gleder seg veldig til så er det utrolig lett å stå opp. Så var det bare å få på seg fillene, dure ned og gjøre istand til frokost.

Etter ca 30 min så var vel de andre 4 også våknet til liv, og begynt å komme ned. Etter litt surring fra oss andre så begynte Hallstein å lage frokost, egg og bacon. Uten mat og drikke duger quinteten ikke. Vi var vel i bakken i 11 tida, litt sent, men da var i alle fall den verste køen i skipass luka gitt seg. Så var det bare å dure opp i bakken. 8 manns heis så det er jo sjelden kø, en veldig god grunn til å reise til vrådal.

Vel på toppen etter 8 mins heistur skulle moroa begynne, og jeg skulle få testet de nye skia mine og om glideren vi la på dagen før fungerte bra. Været var tilsynelatende bra så dette kunne jo bare bli en kall dag.
Skia fungerte knall og det virka så vi traff greit nok med glideren, for det var visse forskjeller mellom oss. Jostein som hadde lagt på lilla, som var for forholdsvis kald snø, fikk godt fart på nysnø/bløt snø, imens jeg hadde som hadde lagt på for snø rundt -1/+4 grader ikke gled så godt der Jostein fikk fart, men på is og gammel snø gikk det som bare søren for meg. De første 2-3 turene rant vi sammen alle sammen, men iom at noen rant på brett og andre på ski som går litt raskere, så Hallstein og jeg tok noen raske runder. Dvs 8 min opp som alle, men vi bruker kun ca 2 min ned, så det bli 10 min på en tur. Vanligvis når vi er oppe å står så regner vi oss frem til hvor mange runder vi kan klare i løpet av en dag, det pleier å ligge på rundt 25-30 med spisepause. Men siden vi skulle stå på ski dagen etter også så ble det ikke så mange av disse raske turene denne dagen.

(TV: Meg på toppen av svartløypa Under: Ett fall eller to i løpet av dagen må man regne med)

Etter noen timer i bakken er det noen som bestemmer seg for å ta seg en liten pause ved bakkens lille "vann"-hull. Jostein og jeg er ikke så slitne så vi tar noen turer til. Etter et par turer når vi er midt i bakken så begynner det å snø, og det er ikke rent lite heller. Vi ser nesten ikke hvor vi kjører så vi betemmer oss å se etter de andre ved "vann"-hullet. Men der var det jo ingen, så vi ringer de. Joda de er akkurat kommet til topps med stolheisen. Da fikk vi bare tak i hver vår Ændal's og slenger oss ned ved et bord. Det varer ikke lenge før de andre kommer inn og ser ut som noen snømenn, men utrolig nok klarer de å finne baren og fange hver sin Ændal's og setter seg ned ved bordet:

Fra venstre mot høyre:
Janne, Kai, Jostein og Hallstein

Når kl ble rundt stengetid for skitrekket, så var det noen genier som bestemte seg for å ta turen helt til topps. Dvs stolheisen til topps så et lite trekk til så vi havna helt på toppen. I det vi setter oss i stolheisen så begynner det å snø litt igjen, jaja ikke dumt det mener vi, for da blir det bra til i morgen. Men når vi nærmer oss toppen av stolheisen så begynner det pinadø å blåse au, sjitt au sier vi og hopper av stolheisen og renner bort til den andre lille heisen som skal ta oss helt til topps. Da vi nærmet oss toppen så blåste det ganske godt, så nesten ikke noen ting.Dette bildet tok jeg av Hallstein når jeg hadde gått av heisen, men se her hvor mye det blåse.
Så når vi kom oss av heisen så var det bare å komme seg ned igjen i full fart. Dette var siste tur den dagen. Så da var det å komme seg hjem å slappe av litt og begynne å forberede middagen, indrefilet med ris og salat.
Da vi kom tilbake til hytta hadde Janne, som ikke var med til topps i stormen, ryddet hele stua og det var rækti så fint. Så da var det jo bare å finne seg en øl og slenge seg nedpå soffaen.
Men det var jo noen som ikke klarte å sitte stille og det var mesterkokkene Jostein og Kai. Jostein smalt i hop en salat som var paven verdig, og Kai freste noen biffer som om han ikke hadde gjort noe annet. Hvem som lagde sausen fikk jeg ikke med meg, men den smakte fortreffelig den og. Så var det å slækk'an på soffaen igjen med en øl og to. Etterhvert så bar det i dusjen, for vi skulle på tilbake til baren ved bakken og se om det var noe liv der.

Rundt 22-23 så var alle klare til å gå, så da var det bare å ta beina fatt og traske de 150 m til baren. Men der var det jo IKKE liv, det satt 2 stk + en hund i et hjørne. Men vi slang oss ned der og fikk bestilt noe å leske strupen med. Vi satt der å håya og balerte, så kom bartendern og å slo seg ned ved siden av oss. Vi presenterte oss pent og pyntelig(tror jeg) og vi fikk da vite at ho var svensk og hette Emily. Omtrent 4 min etter at ho satte seg ned hos oss, så gikk de som var på baren når vi kom. Om de gikk pga vår håying eller noe annet vites ikke. Da hadde vi hele baren å bestilte drikke og musikk akkurat som det passet oss. Når klokken begynte å nærme seg midnatt så kom det 6-7 stk til, iom at det var tomt ellers i lokalet så fikk vi de bort til oss så vi kunne snakke litt med de. Når de presenterte seg så viste det seg at de var fra Ændal, det var noen hyggelige folk. Praten gikk om alt mulig egentlig, om hvorfor han ene hadde nakkekrave til skiføre. Etter som tida gikk fikk i oss noen halve Ændals og det kom en del flere folk, også ble det faktisk litt liv også. Men det varte ikke lenge for de stengte kl 01:00 og det passet igrunn fint iom at vi skulle på ski dagen etterpå og.

Da vi kom oss hjem så fant Jostein ut at han var sulten, så da fant han det som var igjen i grytene og slang det på talerken, slang på noe kesam greier + potet gull på, og satt seg ned for å spise. Vi andre holdt på å le oss ihjel, om det var mixen til Jostein, alkoholen eller at vi var overtrøtte vet jeg ikke, men det var nok litt av alt. Etter en stund så tok de andre kvelden, men jeg var ikke trøtt så jeg gikk å ryddet litt og fikk satt på en maskin med tallerker, gryter mm. Men det varte ikke lenge før jeg og fant bingen. Fikk lagt meg og lå der å gledet meg til neste dag. Sovnet fort da ja.